Bokmålsordboka
bevinget, bevinga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bevinga | bevinga | bevinga | bevinga |
| bevinget | bevinget | bevingede | bevingede |
| bevingete | bevingete | ||
Uttale
bevinˊget; bevinˊngaOpphav
jamfør tysk geflügelt; av vinge (2Betydning og bruk
- som har vinger
Eksempel
- et bevinget insekt
Faste uttrykk
- bevingede ord(etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde